Jeg har sendt inn krav ved lokale forhandlinger. Fristen var 11. august. Selve forhandlingene starter i midten av september og vill være sluttført i løpet av oktober. Siden det er et mellomoppgjør er potten bare halvparten så stor som i fjor. Jeg sendte inn et realistisk krav, men frykter at jeg i verste fall bare får halvparten av det jeg har bedt om. Det blir uansett ikke mye penger, men er likevel viktig. litt mer ved hvert oppgjør vil over tid bety mye. Siden jeg jobber kun 80 % og håper å kunne gå ned til 60 % så er all økning viktig. Jeg ser for meg 320 kr mer netto utbetalt hver måned. Alt over det er en ren bonus. Vi har ikke tradisjoner for store endringer i Norge. det er egentlig bra, men da blir det desto viktigere med en kontinuerlig bedring. i en alder av 47 år innser jeg at det ikke blir så mye mer i lønnsvekst fremover. Det vanlige er å starte med en lav lønn og så gå graden og ved min alder eller litt senere når en gjerne et toppunkt. Jeg håper jeg har noen trinn igjen før jeg når det punktet, men tror ikke jeg har så veldig langt igjen. Det blir uansett spennende for nå skal gjelden bort. Jeg har kommet godt i gang og har kun tre kredittkort igjen. Det er vanskelig å si hvor fort det går. I verste fall kan det ta 3-4 år. Studielånet er jeg ferdig med i mai 2022. Det er helt uproblematisk. Alt går sakte, men sikkert rette veien.

Det eneste råd jeg kan gi er å passe på å få en best mulig lønn i starten og bruke hver eneste mulighet til lønnsøkning, ellers blir en fort hengende igjen og det er ikke lett å få rettet opp.