Jeg fikk lønnsøkning med virkning fra 1. mai. I dag er den på konto. Hele 58 kroner. Egentlig er økningen på 56,90 netto, men det trekkes ikke fagforeningskontingent av etterbetalinger. Det var et magert oppgjør.

Noen vil vel si at en får takke for alt en får. Jeg har så jeg greier meg, men det ville vært fint om lønnsøkningen holder tritt med inflasjonen i alle fall. En reallønnsøkning ville vel heller ikke vært så galt. Det er jo trossalt en økonomisk vekst i dette landet.

Det er satt av midler til lokale forhandlinger som skal gjennomføres innen oktober i år. Jeg blir åpenbart nødt til å sende inn et krav. Siden jeg er 47 år har jeg ingen store forestillinger om videre klatring på lønnsstigen, men håper på noe reallønnsøkning over tid.

Jeg fikk et greit oppgjør i fjor, med en økning på 4,55 %. Jeg regner med at det blir noe mindre nå i år siden det er et mellomoppgjør. Så lenge lønna holder følge med inflasjonen og gjerne litt til så er ikke jeg misfornøyd.

Det vanlige rådet for de som får lønnsøkning er at noe, eventuelt alt bør spares eller brukes til ekstra nedbetaling av gjeld slik at en ikke legger seg til nye dyre vaner. Det kan kanskje bli vanskelig å avgjøre hva en skal gjøre med lønnsøkningen og hvordan det skal fordeles på forskjellige formål. Med 58 kr mer netto utbetalt tror jeg det ikke blir et uoverkommelig problem. Jeg betaler uansett så mye jeg kan på gjelden.