Jeg finner det nå naturlig å ta et tilbakeblikk, ikke bare på 2013, men helt tilbake til 2001 hvor jeg startet i min nåværende jobb og endelig fikk orden på livet. Det var lav lønn i starten, men utviklingen har vært svært god. Med ansenitetsopprykk, endring av arbeidsoppgaver og stillingsbeskrivelse samt vanlige lønnsoppgjør så har lønnsutviklinger vært god. Forbruket økte, men ikke like mye som lønna. Jeg sluttet etter hvert å interessere meg spesielt for priser og forbruk. Jeg prioriterte sparing i aksjefond fremfor nedbetaling av gjeld. Det ga en egen trygghet å ha oppsparte midler. Siden jeg brukte mindre enn det jeg tjente så var ikke gjelden noe stort problem. Jeg vil ikke anbefale folk å investere i aksjefond samtidig som en har kredittkortgjeld. Selv om forbruket mitt var lavt totalt sett så brukte jeg etter hvert for mye penger på å spise ute. Jeg bestemte meg for å kutte ned. Jeg spiste sjeldnere ute og valgte fra lunsj menyen som var litt billigere. Det jeg virkelig er fornøyd med er at jeg investerte i aksjefond og ETF via Nordnet. De investeringene belånte jeg slik at jeg kunne investere mer. Ved noen anledninger tok jeg penger ut av kredittkort og kjøpte verdipapirer som jeg giret opp. Ved å gire opp investeringene er det mulig å få en avkastning som er høyere enn renten på kredittkort. Når jeg investerer og girer opp så har jeg i ettertid vært glad jeg gjorde det. Når jeg har holdt tilbake av frykt for å få for mye gjeld så har jeg alltid angret. Jeg søkte om nye kredittkort når jeg fant noe med bedre betingelser. Da jeg bestemte meg for å betale ned kredittkortgjeldet gikk det veldig lett. Jeg trappet ned og tilslutt stoppet jeg sparingen i aksjefond via Skandiabanken. Sammen med det tidligere nevnte kutt i forbruk så var det nok. Selv om forbruket på dagligvarer og mat ute fremdeles var høyere enn det som er normalt så ble gjelden redusert raskt. Jeg bruker svært lite penger ellers. Etter finanskrisen i 2008 solgte jeg ut aksjefond jeg hadde via Skandiabanken. Pengene ble reinvestert via Nordnet og giret opp. Kredittgrensen jeg hadde hos Nordnet ble utnyttet maksimalt. Jeg fikk også ut noe penger som ble brukt til å betale ned kredittkort gjeld. Skattetrekket ble redusert siden jeg hadde solgt aksjefond med tap. Det ga mer penger til å betale ned gjeld. Sommeren 2010 var jeg kvitt all rentebærende forbruksgjeld. Den eneste gjelden jeg hadde var studielånet, lån hos Nordnet med pant i verdipapirer og tre kredittkort jeg betalte ned hver måned. Jeg hadde kun tre kredittkort i lommeboka, brukte dem kun til varekjøp og betalte ned fullt ut hver måned. De ble typisk brukt for 5-6000 kr i måneden. Jeg fikk noen rabatter og bonuser og betalte ingenting i renter. Så kom høsten 2010 hvor jeg brukte alt for mye penger. Det varte til ut i mars 2011 hvor jeg klarte å stoppe. Jeg solgte det jeg hadde av investeringer og begynte på nytt med å betale ned gjeld. Det går rette veien, men det er langt igjen. Jeg fokuserte for lenge på nedbetaling av gjeld. Det er nettoformuen som teller. Jeg begynte derfor med investeringer som gires opp. Investeringene har gitt en avkastning som er høyere enn renten jeg betaler på kredittkort. Det er derfor en mer effektiv måte å øke nettoformuen på enn ved å betale ned gjeld. Jeg startet for sent og da jeg begynte så var jeg lenge alt for forsiktig. Nå er kredittgrensa utnyttet fullt ut så nå får jeg ikke giret opp mer. Jeg fokuserer derfor på nedbetaling av kredittkortgjeld. Investeringer i fond vil normalt gi betydelig lavere avkastning enn renten på kredittkortene. Det som betyr noe er raskest mulig økning av nettoformuen. Pengene må kanaliseres dit de gir størst avkastning. Det å redusere gjeld og risiko får jeg se på når nettoformuen blir stor nok. Nå er det raskest mulig vekts som prioriteres.
Hvordan ser du på sikkerheten rundt dette? Du tar en risiko ved å investere og deretter en enda større risiko ved å lånefinansiere dette?
Risikoen er høy. Det viktigste er å unngå å selge når markedet faller. Investeringene kan bli tvangssolg hvis kursenne faller mye. Jeg har tilgjengelig midler på kredittkort som kan settes inn på kort varsel. Enkelt akksjer kan falle så fort at jeg ikke rekker å sette inn penger før de blit tvangssolg. Derfor investerer jeg i flere forskjellige fond og ikke enkeltaksjer Jeg har mer egenkapital enn egenkapitalkravet slik at jeg kan tåle noe kursfall uten å bli overbelån. Ved noe overbelåning får jeg en advarsel og en kort frist til å rette opp, med mye overbelåning så blir det tvangssalg. Jeg har aldri vært overbelånt. Jeg sjekker Nordnetkontoen daglig. Fordi jeg har en god diversifisering vil det selv ved et børskrakk ta flere dager før det blir tvangssalg. Det gir meg tid til å sette inn penger. Dersom det blir et krakk kommer jeg til å sette inn penger for å oppfylle egenkapitalkravet og enda mer som kan brukes til å kjøpe mer som gires opp. Jeg velger fond med høy belåningsgra, helst på minst 70 % for å få en så høy avkastning på egenkapitalen at den slår kredittkortene. Jeg har noen indeksfond med lavt forvaltningshonorar og noen bransjefond med moderate honorarer og foråpentligvis høy avkastning. Det er viktig at gjelden, både den gjelden en har og det en kan bli nødt til å ta opp hvis markedet faller ikke er større enn at en kan betjene den med lønn eller andre inntekter. Så må en hele tide sørge for at den gjelden en har er billigst mulig. Følger en dette vil en med god sannsynlighet kommet godt ut av det over tid. Det å leve med store svingninger og daglig oppfølging er prisen en må betale for den høye avkastningen en mest sannsynlig får. Jeg har nok strukket strikken vel langt for å få nok egenkapital til å kunne utnytte hele kredittgrense jeg har hos Nordnet. Nå er fokuset på å betale ned dyr kredittkortgjeld fordi jeg ikke får lånt mer hos Nordnet.