Regjeringen strammer inn reglene for kredittkort og forbrukslån. Dette gjøres i form av to nye forskrifter og et lovforslag.
Fakturering
Finansdepartementet har vedtatt en forskrift som pålegger finansforetak å angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet ved fakturering av kredittkortgjeld.
Forskriften åpner likevel for at det kan avtales at et lavere beløp skal være forhåndsutfylt. En slik avtale kan ikke inngås samtidig med søknad om kort. Avtalen kan bare inngås på bakgrunn av et aktivt og informert valg fra forbrukeren, der forbrukeren har fått forsvarlig veiledning. Finansforetaket skal årlig foreslå for forbrukeren at fakturaen endres slik at hele saldoen er forhåndsutfylt. Forskrften trer i kraft straks, men finansforetak har frem til 15. juni til å tilpasse seg.
Tidligere har Finanstilsynet kommet med en retningslinje om fakturering av hele saldoen. Selv om mange banker følger retningslinjene finnes det banker som ikke gjør det. Banknorwegian fakturerer fortsatt bare minste beløpet. Ved å forskriftfeste dette blir bankene tvunget til å følge det opp.
Gjeldsoversikt
Det vil bli foreslått et gjeldsinformasjonsloven som åpner for at banker kan få informasjon i sanntid om låntakers usikrede lån. Loven går videre enn bare å opprette et gjeldsregister. Dette er gjort fordi det skjer en rask teknologisk utvikling og regjeringen vil ikke låse seg til et gjeldsregister. Det er mulig at det i fremtiden vil eksistere teknologi som gjør at det mulig å utveksle slik informasjon i sann tid uten et eget register. Loven vil derfor bli utformet slik at det åpner for informasjonsutveksling uavhengig av teknologi. Planen er at loven skal tre i kraft 1. november.
Markedsføring
Det kommer en ny forskrift om markedsføring av forbrukslån og kreditter.
Ved markedsføringen skal det ikke fremheves hvor raskt kunden kan få kreditten til sin disposisjon, hvor raskt svar man kan forvente på en forespørsel om kreditt, at det er en lav terskel for å få kreditt, og at det er en enkel søknadsprosess. Det vil fortsatt være lov å informere om søknadsprosessen.
Omtalen av tilleggsfordeler kan ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn opplysninger om for eksempel kredittkostnadene osv. Det vil fortsatt være lov med tilleggsytelser som forsikringer og rabattavtaler.
Dette vil nok ha begrenset effekt. Folk vet hvordan slike lån og søknadsprosesser funger. Hva som ligger i begrepet «fremheve» vil også være et tolkningsspørsmål.
Det blir forbudt å markedsføre kredittkort ved dørsalg. Dette er også noe som vil ha liten effekt.
Forskriften trer i kraft 1. juli.
Oppsummering
Regjeringen strammer inn, men går ikke så langt som enkelte ønsker. Det blir ikke rentetak eller forbud mot rabatter. Det blir heller ikke noe generelt forbud mot direkte reklame eller markedsføring av kredittkort på stand.
Det er åpenbart at opposisjonen kommer til å mene at regjeringen ikke går langt nok. Det er vel derfor grunn til å tro at reglene blir minst så strenge som regjeringen legger opp til. Jeg utelukker ikke at Stortinget vil forsøke å presse frem strengere regler. Blir det regjeringsskifte etter valget vil det mest sannsynlig bli enda strengere regler.