Det blir gitt mange velmenende råd om personlig økonomi. Men noen av de høres bedre ut enn de er.
Ikke invester mer enn du har råd til å tape
Dette rådet hører jeg ofte. Det virker fornuftig, men er helt feil. Rådet baserer seg på den forestillingen at du risikere å tape alt. Det finnes investeringer der det faktisk er mulig å tape alt. Men for de investeringene som er aktuelle for folk flest er tapene begrenset til en mindre andel.
Setter du opp en godt diversifisert portefølje av verdipapirer, for eksempel gjennom fond er det liten risiko for store tap selv med 100 % aksjeandel.
I verste fall kommer det et kraftig børsfall og verdiene synker med 50 %. Det er ekstremt og skjer svert sjeldent. Selv om det skulle skje vil tapet ditt bli betydelig mindre. Det skyldes at investeringer skjer over tid. Du kjøper ikke alt mens markedet er på topp. Du må se på verdien etter kursfallet og sammenligne med det du har betalt. Da blir tapet betydelig mindre enn 50 %. Det vil uansett være et urealisert tap. Dersom du ikke selger ut på bunn blir det ikke noe tap.
Selv om du må realisere en andel av investeringene vil det være en svært liten andel av porteføljen som går tap. Avhengig av hva du betale kan du selge ut etter et krakk med lite eller ingen ting i tap.
Dersom du risikerer å tape 10 % av investeringene og du har råd til å tape 1000 kr bør du investere 10.000 ikke 1000.
Investerer du bare det du har råd til å tape investerer du mye mindre enn det du kan og bør.
Ikke lån penger for å betale gjeld
Dette rådet gis for at folk skal fokusere på å betale ned gjelden, ikke bare flytte den rundt. Gjeldsrådgivere har ofte erfaring med at folk refinansiere og ender opp med mer gjeld.
Har du penger i banken er det helt normalt å flytte de til en annen bank som har bedre rente. Det naturlige er også å gjøre dette med gjeld.
Det er mye penger å spare på å flytte boliglånet.
Har du fått mye dyr forbruksgjeld som følge av overforbruk, må forbruket ned. Men klarer du å få det under kontroll kan flytting av gjeld hjelpe. Det gjelder spesielt hvis du har mye dyr gjeld som du vet det vil ta lang tid å betale ned.
Ved refinansiering av forbruksgjeld er det viktig å bare låne det du trenger for å betale ned gjeld. Sørg for at det lånet går direkte til nedbetaling av annen gjeld. Ikke ta opp noe ekstra lån på toppen. Refinansierer du kredittkort må kortene klippes opp og sies opp. Dette gjelder alle typer rammekreditter.
Det finnes noen tilfeller der det er nødvendig med kredittkort og noen tilfeller der det er tryggere enn bankkort. Du kan få uforutsette utgifter før du har bygget opp tilstrekkelig reserver eller etter at reservene er brukt opp. Betaler du på forskudd risikerer du at bedriften går konkurs før leveringsdato. Da står du sterkere hvis du brukte kredittkort. For noen kan det derfor være lurt å beholde ett eller to kredittkort. Da bør kredittgrensen ikke være høyere enn det du trenger.
Det som er viktig er å ikke bruke refinansiering som en unnskyldning for å opprettholde et for høyt forbruk.
Er det et lite beløp du klarer å betale ned på et par år er det mindre å tjene på refinansiering. I verste fall vil fortjenesten bli spist opp av gebyrer. Da kan et alternativ være å bare betale det ned.
Ikke bry deg om de små utgiftene
De tre største utgiftspostene folk har vil typisk være bolig, transport og mat.
Et typisk råd er å konsentrere seg om disse postene og da gjerne bil og bolig. Får du dette på plass går resten av seg selv.
Det er viktig å ha dette på plass. Men de fleste kjøper ikke bil og hus veldig ofte. Hvis du ellers ikke skal tenke økonomi går det galt. Det må ligge i bakhodet kontinuerlig og ha innvirkning på det du gjør daglig.
Denne debatten er helt unødvendig. Den startet med boken The Latte Factor av David Bach.
Der beskrives det hvordan en ved å kutte ut små daglige kjøp som eksempelvis en latte kan spare opp betydelige beløp over tid.
Boken blir beskyldt for å villede folk til å tro at det å spare 5 dollar dagen er nok for å bli rik.
Da har de feiltolket innholdet. Poenget er at en skal se på alle slike små kjøp enten de skjer daglig eller ukentlig. Da blir det atskillig mer enn fem dollar dagen. Poenget er at en ikke skal glemme alle de små daglige utgiftene der pengene bare renner bort.
Mye av dette forbruket handler mer om vaner enn at en har tatt et bevisst valg.
Bestemmer du deg for å prøve å kutte det ut i en periode vil du ofte ikke merke noe savn i det hele tatt. Hvor vanskelig det er å bryte en vane vil variere. Ofte er det mye enklere enn en tror.
I noen tilfeller vil vanen være vanskeligere å bryte og da må en vurdere opp det er verdt det. Det vil også være tilfeller der en konkluderer med at dette trenger jeg for å ha en akseptabel levestandard. Da har du tatt et bevisst valg.
Klarer du å kutte ut alt det som går på autopilot eller finne billigere alternativer, sparer du penger uten at livskvaliteten går ned. Klarer du å spare en tusenlapp eller to i måneden hjelper det betydelig. Mange kan helt sikkert spare enda mer.
Du må ha et bevisst forhold til pengebruken hele tiden, ikke bare når du kjøper noe dyrt.