Da Skandiabanken ble etabler var den den billigste banken i Norge. renten på brukskonto var høyere enn det som var vanlig på sparekonto i andre banker. Det eneste gebyret det tok var 175 kr i året for bankkort.
Det ble noen justeringer over tid. årsavgiften ble satt opp til 250 kr som var vanlig. Renten på innskudd har blitt justert slik at den var dårligere enn andre banker.
Valutapåslaget på kort ble økt til 2 % og renten på kredittkort satt opp.
I november satte de opp renten på kredittkort igjen. Denne gangen fra 14,634 til 16,67 %. Nå er renten på kredittkortet så høy at Santanter Red er billigere med 14,89 %. De har fremdeles valutapåslag med 1,75 %.
Når jeg sjekker prislisten til Sbanken ser jeg at de har økt årsavgiften på bankkortet til 275 kr. Det er høyere enn Ya bank som fortsatt tar 250 kr. ya bank har også bedre rente med 0,4 % mot 0,1 % i Sbanken.
Hovedgrunnen til at jeg bruker Sbanken er kredittkortet. Tanken er å beholde Sbanken til det kortet er nedbetalt.
Nå har jeg søkt om Santander Red. Får jeg det så betaler jeg ned på Cresco Gold, så Sbanken og Santander Red til slutt.
Sbanken tilbyr dårlig rente på sparing. Ya bank har sparekonto med 1,9 % rente og høyente konto med 2 % rente hvis du kan leve med bare ett gebyrfrfitt uttak i året. Nordnet har et større utvalg av fond på Aksjesparekontoen og en mer fleksibel IPS enn det Sbanken har.
Hei,
Jeg har fulgt bloggen din en stund og synes det er interessant å følge utviklingen din. For meg ser det ut til at du har en hel del usikret gjeld i kredittkort og kanskje forbrukslån med høy rente samtidig som du har en gearet aksjeportefølje. Jeg synes dette er en interessant kombinasjon som jeg ikke ser i andre tilsvarende blogger.
Har du gjort noen analyse av gevinst/tap med denne strategien sammenlignet med en mer konservativ strategi ved å bruke alle tilgjengelige midler til å betale ned kredittkort og forbrukslån før investering i aksjer? Dette er jo en strategi med litt lite action men betydelig mindre risiko.
Det jeg gjør er å holde oversikt over avkastningen for å se at den er høyere enn renten på kredittkortene.
Du finner en oversikt over avkastning på https://www.sparesiden.com/avkastningen-av-mine-investeringer/
I løpet av 2017 solgte jeg meg ned slik at jeg nå bare har 10 % av porteføljen igjen. Det gjør at utviklingen nå ikke spiller så veldig stor rolle. Nedsalget ble gjort for å redusere risikoen i forhold til innstramminger når det gjelder tilgang på kreditt. Jeg har generelt fått en avkastning som er mye høyere enn renten på kredittkortene. I løpet av 2020 vil kredittkortene være nedbetalt og da vil det ikke være noe kredittkort giring igjen. I 2016 gikk det dårlig. Da fulgte jeg ikke strategien min. Jeg var mer opptatt av å komme meg ut for å få ned gjelden. Jeg hadde noen planer om å gå ned til 60 % stilling fra 2017. Jeg fokuserte for mye på å få ned porteføljen fremfor å utnytte de kjøpsmulighetene som var. tanken var å få ned forbruket, som var lettere sagt enn gjort, og å få redusert gjelden. Jeg kjøpte litt når det var billig, men gikk ikke inn med alt av tilgjengelig kreditt når det var kjøpsmuligheter. Først på høsten når jeg så at jeg ikke ville klare å gå ned til 60 % stilling og etter at restskatten ble betalt gikk jeg inn igjen for fullt.
I 2017 solgte jeg meg gradvis ned, men da var økonomien min bedre i forhold til gjeld og nettoformue. Motivet var en økt risiko for ikke å ha tilgjengelige kreditt fordi det var kommet klare signaler om innstramminger på usikrede kreditter. Strategien min forutsatte at jeg hadde mye tilgjengelig kreditt for å kunne komme meg gjennom en eventuell krise. Siden økonomien min var blitt bedre var jeg mindre avhengig av en slik høy avkastning og valgte derfor å tone ned risikoen.