Investering i verdipapirer har risiko. Diversifisering er nøkkelen til å redusere risikoen. Kjøper en enkeltaksjer oppnår en det ved å spre investeringen på flere forskjellige selskaper, land og bransjer. Det kan også gjøres ved å plassere pengene i fond. Men selv om en velger fond vil en bli sårbare hvis alle pengene er i et fond fordi de ulike markeder og indekser ikke alltid går i takt. Det er derfor anbefalt at en sprer pengen på forskjellige fond. Ønsker en å ta ned risikoen noa kan deler av porteføljen investeres i obligasjonsfond og pengemarkedsfond. Når man så har bestemt seg for hvilken fordeling en ønsker vil en over tid kunne se at fordelingen blir skjev. Det skyldes at de ulike markedene utvikler seg ulikt. Slike skjevheter retter en da opp ved å rebalansere. Man selger seg ned i de investeringen en har for mye av og flytter penger over til de andre fondene. Dette betyr at en i praksis selger noe av dert som går bra og kjøper det som er billig. Du holder risikoen på samme nivå, men får en høyere avkastning.
Det tydeligste beviset på effekten av rebalansering er Permanent Portfolio. Det er portefølje der investeringene blir delt likt mellom aksjer, obligasjoner, kontanter og gull. Med kun 25 % i aksje skulle en tro at dette gir mye lavere avkastning over tid enn å ha kun aksjer. Men det gjør du faktisk ikke. Historisk har en slik portefølje gitt omtrent samme avkastning som aksjemarkedet. Forklaringen er enkel. Disse investeringene utvikler seg ulikt og ved å rebalansere hvert år kjøper en billig og selger dyrt. Rebalanseringen presser opp avkastningen slik at den blir omtrent likt med det aksjemarkedet gir. Hovedforskjellen er at den er mer stabil med lavere risiko. Jeg skal ikke her gå inn på hvorvidt denne porteføljen er god eller ikke. Det strides det om. Men den illustrerer effekten av rebalansering.
Har en to investeringer som begge har en forventet avkastning på null, men som varierer i utakt så vil en ved å rebalansere kunne få en positiv avkastning selv om begge investeringene over tid gir null. Du tar gevinst ved å selge deg ned i det som har steget mye og bruker pengene til å kjøpe det som er på billig salg. Da får du en dobbel effekt. Det er vanskelig å finne den type investeringer, men ved å spre pengene rundt vil en kunne oppleve at ikke alle investeringer går i takt. Det kan utnyttes ved rebalansering.
Jeg har valgt min investeringsstrategi og har ikke tenkt å tukle med den foreløpig. Det er mulig jeg avvikler mesteparten av mine investeringer 1. kvartal 2016 og fokuserer på nedbetaling av gjeld. Jeg har likevel sett på fond hos Nordnet for å finne noe som ikke går helt i takt med aksjemarkedet. Råvarer og high yield bonds er noe som kunne være aktuelt.
Et problem er transaksjonskostnader og skatt. Du vil på et eller annet tidspunkt betale skatt på inntektene. Det kommer du ikke utenom. Men du kan klare å rebalansere uten at det utløser skatt. Hvis det er en portefølje du holder på å bygge opp kan du justere nye investeringer. En annen løsning er å bruke en investeringskonto. Zero er en slik konto som Nordnet tilbyr. Du betaler ikke noe skatt når du kjøper og selger. Det er først når du tar ut penger du betaler skatt. Ulempen er at du mister skjermingsfradraget. Rebalansering vil normalt bety at du flytter på noen prosenter. En løsning kan være at du har mesteparten av aksjefondene på en vanlig konto og en mindre andel i Zero. Du velger da de samme fondene i begge porteføljene. rente fond skal du uansett ha i Zero. Du må da se på disse porteføljene som en helhet. Dersom rebalansering fører til salg med gevinst gjør du det innenfor Zero. Fører rebalansering til et tap gjør du det på en vanlig aksje og fondskonto. Over tid vil disse porteføljene se skjeve ut, men det er totalen som teller. Nye innskudd kan brukes til å redusere skjevheter på den vanlige aksje og fondskontoen eller sette penger i Zero hvis en synes en har for lite penger der.
Du må da ta stilling til er hvo stor andel du vil ha i på hver konto. En høy andel i Zero reduserer risikoen for at du må foreta noe av rebalanseringen på en vanlig aksje og fondskonto. Ulempe med en høy andel i Zero er at du ikke får skjermingsfradrag.
Det viktigste er å få en god avkastning ikke å unngå skatt for enhver pris. Om man må betale noe skatt en gang så får det gå. Det er snakk om å minimere ulempen med skatt og samtidig få en høy avkastning.
Denne teknikken sammen med nye innbetalinger kan redusere og i noen tilfeller helt unngå at rebalansering utløser skatt.
Jeg har fast overføring til Nordnet månedlig og følger din ideelle portefølje. To spørsmål:
1. Hvis f.eks. Singapore er nede i 8%, USA 12%, Global 35%, Norge 5% og resten er der de skal være. Kan jeg da ta det månedlige sparebeløpet og spre det utover porteføljen for å oppnå den ideelle fordelingen, eller blir dette altfor hyppig form for balansering?
2. Hvis jeg ikke girer opp fondene som deg, vil du allikevel anbefale en viss prosent obligasjon/rentefond?
På forhånd takk!
1. Hvis et fond faller fra en andel på 10 % til 8 % har andelen falt med 1/5. Jeg synes det er mye nok. Hvis du venter til forskjellene blir større kan det være at det blir for mye å justere med nye innskudd. Da må du i verste fall selge andeler og betale skatt.
2. Jeg ville valgt å ha noe i obligasjoner. Da er det mulig å kjøpe aksjer når de er på billigsalg. Skulle en trenge penger på et ugunstig tidspunkt kan selge obligasjoner isteden for aksjer. Mange har en buffer i banken. Flytter en denne til Zero og plasserer den i obligasjonsfond og pengemarkedsfond kan noe brukes til kjøp av aksjefond hvis en får mulighet til å kjøpe billig.