På Nordnettbloggen finnes en artikkel som anbefaler at du har en aksjeandel på 100 % til du dør.

Konklusjonen er at du får mest pensjon totalt hvis du har 100 % aksjeandel i spareperioden og i hele utbetalingsperioden. Det er ikke så veldig overraskende siden vi vet at aksjer gir høyere avkastning enn andre aktivaklasser. Undersøkelsen tar for seg en lang periode. Den forutsetter at du sparer i 40 år og får pensjonen utbetalt over 10 år. Altså totalt 50 år. Over en såpass lang periode vil aksjer åpenbart gi høyest avkastning. Skulle det gå dårlig en periode er det likevel mer en nok tid til å veie det opp.

Det som ikke blir problematisert er store svingninger rett før og under utbetalingsperioden. Det blir heller ikke tatt opp verdien av å ha stabile og forutsigbare utbetalinger i den perioden du skal leve av pensjonen.

Verdien av faste inntekter

I utbetalingsperioden vil svingningene i markedet få direkte innvirkning på hva du får utbetalt. Har du spart opp 5 millioner kroner vil du få utbetalt 500.000. etter et år har du 4.500.000 pluss eventuell avkastning. Har du fått 10 % avkastning sitter du igjen med 4.950.000. Neste år får du utbetalt 1/9 av dette, altså 550.000.

Hvis det kommer et kraftig børskrakk slik at verdien halveres sitter du igjen med 2.250.000. Utbetalingen det andre året vil bli 1/9 av dette, altså 250.00.

I dette eksempelet får du 500.000 første år og 250.000 neste år. Kan du/vil du leve med en slik variasjon?

Etter et slik kraftig fall vil markedet på et tidspunkt begynne å ta seg opp igjen. Da vil utbetalingene gradvis øke, men det kan ta lang tid til du kommer opp til det opprinnelige beløpet.

Sparer du 40 000 årlig i IPS i 40 år og får 7 % årlig avkastning vil du sitte igjen med 8,5 millioner. Sammen med folketrygd, tjenestepensjon og annen sparing kan det hende dette holder. Da er det kanskje ikke like nødvendig med 100 % i aksjer i utbetalingsperioden bare for å få enda mer totalt.

Det er en grunn til at de fleste vil ha fastlønn og ikke provisjon. De fleste er arbeidstakere og ikke næringsdrivende. Det er fordi de vil ha stabile og forutsigbare inntekter. Du ville kanskje fått et problem hvis arbeidsgiver kuttet lønnen med 50 % når det kom et børskrakk.

Inntekter som er stabile kan brukes på en helt annen måte enn varierende inntekter. Noe av forbruker er variabelt og kan justeres opp eller ned. Hvor mye du reiser eller går ut på byen kan du variere. Det går greit. Men hvis du vil bruke inntektene til å finansiere store faste utgifter blir det noe annet. Noen vil kjøpe en feriebolig i utlandet, eller du ønsker kanskje å ha en større bolig i en bedre del av byen eller kjøre en større og dyrere bil. Det er lite aktuelt å bytte til en billigere bolig fordi det kommer et børskrakk og så eventuelt bytte tilbake igjen når markedet tar seg opp. Mange bestiller dyre reiser et helt år i forveien. Da kan det være greit å vite hva en har råd til. Variabelt forbruk kan lett justeres, men det er lite gunstig å justere faste utgifter opp og med avhengig av børsene. Med høye variable inntekter kan du bli tvunget til å bruke pengene på en annen måte enn det du helst ønsker. Du kan bli nødt til å ha et forbruk som generere mindre faste kostnader enn det du egentlig har råd til og kanskje bruke mer på variabelt forbruk. Hvis dette ikke er det du ønsker kan det oppleves som en reduksjon av livskvalitet.

Det finnes flere måter å håndtere variasjonen i utbetalingene på, men ingen av de er problemfrie. Jeg har allerede nevnt justeringer i forbruk. Får du ekstra høye utbetalinger kan noe av dette settes inn på bank å brukes senere. Da får du en lav avkastning på de pengene og du vil gå bort i fra prinsippet om 100 % aksjeandel. Du må da forsøke å gjette hvor mye du kan bruke og hvor mye som må settes av til senere.

Et enda dårligere alternativ er å låne penger i perioder med lave utbetalinger. Det koster penger. Du vet heller ikke når du eventuelt kan betale tilbake. Det har en risiko.
Det blir feil å ensidig fokusere på høyest mulig avkastning. Det hjelper ikke å ha mye penger hvis usikkerheten gjør at du nesten ikke tør bruke dem.

Du kan innen for visse grenser justere utbetalingene. Det er mulig å øke antall år eller ta ut bare delvis pensjon. Gjør du dette etter et børsfall begrenser du tapet, men vil da få enda mindre utbetalt.

Dersom du i utgangspunktet hadde satt opp delvis pensjon eller satt antall år til mer en minimum kan du gå motsatt vei. Da kan du øke utbetalingene ved å øke pensjonsgrad eller redusere antall år. Gjør du det etter et børsfall vil det kunne dekke opp noe av reduksjonen i utbetalingen. Men da vil du selge mer aksjer på bunn og få et enda større realisert tap.

Fornuftig med høy aksjeandel i spareperioden

I artikkelen ser de på to alternativer til 100 % aksjeandel. Det ene er å ha 50/50 og så kun 20 % i aksjemarkedet. Det andre alternativet er en alderstilpasset sparing der du har 80 % i aksjemarkedet frem til du er 43 år og så reduserer det gradvis til du har 20 % i utbetalingsperioden. Disse alternativene kommer dårligere ut. Det skyldes at 50 % aksjeandel i spareperioden er unødvendig lavt. Det å starte nedtrappingen ved 43 år er unødvendig tidlig.

Du trenger ikke være så forsiktig i spareperioden. Du har din lønn og dine regninger å betale uten at det påvirkes av et eventuelt børskrakk. Kommer det et krakk blir du fattigere. Men det vil være et urealisert tap. Har du 10-15 år igjen til pensjonsalder så vil det mest sannsynlig ta seg opp igjen. I spareperioden vil du også systematisk sette inn penger. Et børskrakk vil dermed bety at du får kjøpt aksjer billigere.

Mitt råd

Det går helt fint med en høy aksjeandel, gjerne 80-100 % helt frem til du har 10-15 år igjen til du skal bruke av pengene. Nærmer du deg pensjonsalder og ser at du ikke har så mye oppspart så kan du godt fortsatt ha en høy aksjeandel. Da vil pensjonssparingen utgjøre en liten andel av dine verdier og vil uansett ikke være det du skal leve av, men kun bli et supplement. Da får du vurdere om du vil leve med variasjoner i utbetalingene og eventuelt justere forbruket.

Har du 10-15 år igjen til pensjonsalder og du ser at du ligger an til å ha flere millioner så bør du tenke deg nøye om. Du bør finne ut hvordan du har tenkt å bruke pengene. Svært mange vil da være tjent med å trappe ned risikoen.

Artikkelen tar opp et viktig poeng. Du får mer penger ved en høy aksjeandel. I OTP vil pengene ofte automatisk bli investert i en profil med 50/50 fordeling. Det er for konservativt og de fleste kan godt gå inn å justere det. Sånn sett tjener artikkelen et viktig formål.

Svakheter i artikkelen

Hovedproblemet med artikkelen er at den ikke er grundig nok i å problematisere svingningen i utbetalingsperioden. Det er også valgt svært dårlige sammenligningsalternativer. Ved valg av obligasjonsfond er det mulig å velge obligasjoner med høyere risiko og dermed også høyere forventet avkastning. Noe svingninger i utbetalingsperioden kan nok de fleste leve med. Det er derfor mulig å velge obligasjoner med litt høyere risiko enn pengemarkedsfond og korte obligasjoner. Det er også mulig å ha en litt høyere aksjeandel enn 20 %.

Hva jeg gjør

Jeg har et pensjonskapitalbevis med 80 % aksjeandel og 20 % i High Yield obligasjoner. Når jeg blir 50 år er planen å trappe ned risikoen slik at jeg får 60 % aksjeandel ved pensjonsalder. Noe av obligasjonsfondene vil da ligge i lange obligasjoner som er et nivå ned fra High Yield.

Jeg regner med å få nedbetalt kredittkortene i løpet av 2020. Da må jeg velge om jeg vil starte sparing i IPS. Dersom jeg skulle velge å spare i ny IPS f.eks i 2021 vil jeg nok gå for en 40 % aksjeandel ved 62 år. Da vil jeg også ha noe av obligasjonsandelen i korte obligasjoner og pengemarkedsfond.

Pensjonskapitalbeviset regner jeg med at vil ha en verdi på 650-700.000 ved pensjonsalder. Med sparing i IPS i tillegg kommer jeg fort over to millioner til sammen. Det gjør en forskjell i forhold til hvor mye risiko jeg vil og må ta.